Søvnvansker kan være så mangt. Noen barn er mer sensitive enn andre og er vare for forandring. Noen barn sover seg gjennom det meste. Barn og voksne er forskjellige slik.
Det er veldig lurt å forberede seg på at det antagelig blir en del nattevåk de tre første årene av barnets liv. Det er ikke det samme som at det ikke går an å gjøre noe med situasjonen, men at det kanskje vil innebære en del jobb. Når det gjelder barn bør man kanskje sette seg små mål. Hvis du vil ha barnet over i egen seng, tenk at barnet skal tilbringe noen timer der i starten. Kanskje en voksen kan ligge på madrass på gulvet en stund?
Prøv i første omgang å finne ut hvorfor barnet våkner. Våkner barnet for å die 10 ganger pr natt kan det være smerter eller uro i kroppen eller ren skjær sult.
Det kan være lurt og sette seg ned og tenke over følgende:
Er det barnet ditt som har et søvnproblem eller er det mennesker i din nærhet som har et problem med din families søvnvaner?
Hvis det funker så er det ingenting som er feil.
En liten anekdote for å beskrive poenget;
En familie jeg kjenner bestod av to voksne, fire barn og en hund. Det var ikke en person som på ettermiddagen kunne fortelle deg hvor han/hun kom til å tilbringe natten. Det fantes vel sengeplasser til alle, men de bedrev litt alenesoving, litt foreldresamsoving, litt søskensamsoving og litt hundesamsoving. Gjerne litt av alt på samme natt. Det komplette kaos? Vel på et tidspunkt uttalte pappaen i husholdningen at de skulle hatt et trafikklys i gangen. Det ville gjøre sovearragenmentet perfekt.
Denne familien var såre fornøyde med søvnvanene sine, og lot seg ikke affisere av hva andre mente om det.
Er noen som bor i huset misfornøyd, da er det lurt å gjøre endringer. Hvis det er naboen, moren din eller din fetters grandtante i femte ledd så lær deg heller å skifte samtaleemne.
